Revidert nasjonalbudsjett (lagt frem 14. mai 2019)
Trykk påKlikk en rad for å låse grafen
og lese forklaringen. Pilen foran navnet bryter raden ned.
KroneverdiReell regner om med konsumprisindeksen til 2027-kroner. Lønnsvekstjustert regner om med folketrygdens grunnbeløp. For 2027 gir alle
tre samme tall.
Vår inndeling: Hvem betaler, og hva pengene går til
Uten JavaScript viser siden bare standardvalgene, de som står markert. De andre valgene, grafene
og nedbrytningen av radene trenger JavaScript.
Nøkkeltall norsk økonomi
Statsbudsjettet i norsk økonomi, 2019
Mrd. kr10 år
Handlingsregelen og offentlig sektor, 2019
Økonomien i 2019
Slik er tallene beregnet
Offentlige utgifter er SSBs tall fra nasjonalregnskapet, ikke budsjettall, og kan ikke
legges sammen med radene over. Stat og kommune er konsolidert: rammetilskuddet og
andre overføringer mellom dem er trukket fra. SSB publiserer et halvår etter; der et år
mangler, står tankestrek.
Makrotallene er SSBs der de finnes. Ellers står Finansdepartementets anslag, det budsjettet
bygger på: fra nasjonalbudsjettet for året, eller fra revidert nasjonalbudsjett for revidert
budsjett og regnskap. Anslag er merket. Beløpene er i løpende kroner.
AInntekter Fastlands-NorgeUtenom olje og gass. Med skatt til kommuner og fylker, trukket fra før summen.
Mrd. kr
Siden sist
Andel
01
911,5
–
02
68,4
–
03
408,7
–
04
115,0
–
05
109,7
–
06
37,2
–
07
5,87
–
08
72,6
–
09
46,0
–
1 775,0
–
10
−290,1
–
1 484,9
–
BUtgifter Fastlands-NorgeUtenom olje, gass og SPU
Mrd. kr
Siden sist
Andel
01
665,4
–
02
286,9
–
03
276,7
–
04
134,7
–
05
107,0
–
06
66,4
–
07
96,8
–
08
65,1
–
09
52,3
–
10
35,8
–
1 787,1
–
Budsjettbalansen
COljepengebrukDet oljekorrigerte underskuddet: utgifter minus inntekter utenom olje, gass og lån. Dekkes av overføringen fra SPU.
Mrd. kr
Siden sist
Andel
01
1 787,1
–
02
−1 484,9
–
302,2
–
DPetroleum og SPUStatens inntekter fra olje og gass, og pengene inn og ut av fondet
Mrd. kr
Siden sist
Andel
01
384,8
–
02
−38,2
–
346,6
–
03
−302,2
–
44,4
–
ELånetransaksjonerUtlån, avdrag og nye statslån (post 90–99)
Mrd. kr
Siden sist
Andel
01
240,9
–
02
−240,9
–
0
–
Kommuner og fylker
Kommunenes og fylkenes utgifter og deres andel av skatteinntektene er ikke offisielt en del av
statsbudsjettet, men det er nyttig å se dem i sammenheng med staten. Tallene er fra KOSTRA og
nasjonalregnskapet.
FKommunesektorens inntekterKommuner og fylker. Tall fra KOSTRA og SSB
Mrd. kr
Siden sist
Andel
01
291,0
–
02
324,3
–
03
59,4
–
04
20,1
–
05
43,2
–
06
68,8
–
806,8
–
GKommunesektorens utgifterDrift og investeringer etter tjeneste. Tall fra KOSTRA
Mrd. kr
Siden sist
Andel
01
701,5
–
02
36,3
–
03
130,4
–
04
−38,1
–
05
15,0
–
845,1
–
HOffentlig sektor samletStaten, fylkene og kommunene samlet.
Mrd. kr
Siden sist
Andel
01
2 291,7
–
02
−1 951,2
–
302,2
–
03
38,3
–
340,5
–
Kilde — DFØ og FinansdepartementetRevidert budsjett 2019
Om tallene Skattene er gruppert etter hva som skattlegges: arbeid, formue og kapital, selskaper og forbruk. Avgiftene er gruppert etter hvem som betaler mest av dem, utgiftene etter hva pengene går til. Hver post står på samme sted i alle år, så årene kan sammenlignes. C–E er like i alle inndelingene. Utlån og avdrag (postene 90–99)
står for seg i E: de bytter penger mot fordringer og endrer ikke statens formue. Tallene er fra DFØ
og budsjettdokumentene.